Miljømerking
Miljømerkingsorganene har bygd opp systemer for å følge utviklingen av miljøvennlige produkter og tilpasser kravnivåene fortløpende etter hvert som nye produkter og nye produksjonsprosesser utvikles. Organene er bredt sammensatt og er uavhengig av enkeltleverandører. Miljømerkingen innebærer en samlet vurdering av produktenes miljøpåvirkning, sett fra flere ulike synsvinkler. Dette letter arbeidet for alle som ikke selv har kunnskap eller tid til å veie miljøaspektene mot hverandre. Miljømerking er derfor et godt miljøkriterium for innkjøpsarbeidet.
Det har imidlertid vokst frem en bred flora av produktmerking i løpet av de siste årene, og ikke alle er relevante i en innkjøpssammenheng for miljøvennlige produkter. Det kan ofte være vanskelig å vite hva de ulike merkene står for. I dette avsnittet presenteres noen av kriteriene for miljømerking. Vi redegjør også kort for andre miljømerker og noen andre vanlige merkinger.
Svanemerket
De nordiske landene innførte
høsten 1989 et samordnet system for positiv miljømerking med felleskriterier
og en felles symbolbruk - en hvit svane mot grønn bakgrunn.
Et svanemerke betyr at det merkede produktet oppfyller miljøkriteriene og dermed medfører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til.
Produsentene får mot en viss avgift søke om godkjenning av Svanemerket hos standardiseringskommisjonen, SIS Miljømerking, som også utarbeider kravene for merking. Den som oppfyller miljøkravene får lisens og rett til å sette svanemerket på produktet sitt.
Internett:
Stiftelsen Miljømerking, http://www.ecolabel.no
SIS Miljømerking, http://www.sis.se
EU-blomsten
EU-blomsten er ifølge EØS-avtalen
gjeldende merking også i Norge.
Det er SIS Miljømerking som har fått oppdraget å arbeide med EUs miljømerking. De deltar i beslutninger om produktgrupper og kriteriene for godkjenning. Det finnes kriterier for oppvask- og vaskemaskiner, toalett- og husholdningspapir, vaskemidler, maling, samt jordforbedringsmidler.
Internett:
Stiftelsen Miljømerking, http://www.ecolabel.no
SIS Miljømerking, http://www.sis.se
Bra miljøval (Falken)
Naturvernforeningen i Sverige har
i samarbeide med dagligvarehandelen tatt frem en miljømerking som kalles
"Bra Miljöval". Naturvernforeningen står for vurderingen av miljøegenskapene
hos ulike produkter ut fra de miljøkriteriene som foreningen har stilt opp.
Det finnes fastsatte kriterier for:
- papir
- batterier
- aviser
- hånd- og maskinvaskemidler
- flekk- og blekemidler
- rengjøringsmidler
- såpe
- toalett- og sanitetsrengjøringsmidler
- sjampo
- tekstiler
- bleier
- persontransport
- godstransport
- elektrisitet
Internett:
Svenska Naturskyddsföreningen, http://www.snf.se
KRAV
For matvareprodukter og tekstiler
finnes en miljømerking som kalles KRAV. Vilkårene for kravmerkingen er blant
annet at produktene skal være dyrket frem uten bruk av kunstgjødsel og
syntetiske bekjempingsmidler. For dyreoppdrett gjelder blant annet at hensyn
skal tas til dyrenes behov og at en større del av foret skal være
KRAV-godkjent. KRAV gir årlig ut en fortegnelse over produsenter som
oppfyller kravene.
Internett:
Annen miljømerking
Forest Stewardship Council,
FSC, er et internasjonalt organ som ble dannet i 1993 på initiativ fra
miljøbevegelsen, skogsnæringen, urbefolkninger, og
miljømerkingsorganisasjoner fra 25 land. Målet er å virke for et langsiktig
og bærekraftig skogbruk i alle deler av verden.
FSC fastsetter generelle regler for skogbruk og godkjenner bedrifter, utfører kontroll mm. Med utgangspunkt i FSCs prinsipper godkjennes siden kriterieforslag fra de enkelte land eller regioner. For tiden inngår ca. 100 medlemsorganisasjoner fra hele verden.
Internett:
Forest Stewardship Council i Sverige, http://www.fsc-sverige.org
Forest Stewardship Council i Danmark, http://www.fsc.dk
Eloff strømsnål
Eloff Strømsnål sitter på
strømsparende hvitevarer. Det er NUTEK (Sverige) i samarbeid med
Konsumentverket og Elverksforeningen som publiserer en liste over
strømsparende/energibesparande hvitevarer og merker disse med Eloff
symbolet.
Internett:
Energy Star
Det amerikanske "Environmental
Protection Agency" (EPA) har utformet et miljømerke kalt Energy Star.
Personlige datamaskiner (PC'er) eller dataskjermer som automatisk går ned i
30 W eller lavere når de ikke brukes, kan merkes med Energy Star. Skrivere,
faks- og kopimaskiner kan også oppnå Energy Star merking om de går ned i
laveffektnivå når de ikke er aktive.
Internett:
Energy Star, http://www.energystar.gov
Environmental Protection Agency, http://www.epa.gov
TCO
TCO i Sverige er en landsorganisasjon som tilsvarer norske LO. Merkeordningene for TCO'92 og TCO'95 ble utarbeidet av TCO sammen med NUTEK og "Naturskyddsforeningen". I dag er merkeordningene lagt inn under TCO Development som også har utviklet merkeordninger for TCO'99 som inneholder strenge krav knyttet til datautstyr, samt TCO'01 som inneholder krav til mobiltelefoner.TCO'92 merking var den første merkingen for dataskjermer. For å få benytte merket kreves at dataskjermen klarer kravene på energisparing, stråling, samt elektrisitets- og brannsikkerhet.
TCO'95 merking stiller krav til hele datamaskinen og dessuten krav knyttet til produksjonsprosessen. TCO'95 inneholder krav til CRT-skjermer, systemenheter og tastaturer.
TCO'99 er den nyeste merkeordningen for datautstyr og stiller krav til CRT-skjermer, LCD-skjermer (flate skjermer), systemenheter, tastaturer, bærbare PC-er, skrivere og kopimaskiner.
Ved innkjøp av nytt datautstyr bør TCO'95 eller TCO'99 legges til grunn.
TCO'01 er en merkeordning for mobiltelefoner.
TCO95 |
TCO99 |
TCO'01 |
Internett:
TCO Development, http://www.tcodevelopment.com
TCO Development har også en database over alle godkjente produkter.
Internett:
Den blå engelen
Den Blå Engelen er Tysklands
svar på Nordens svanemerke. Den Blå Engelen var når den kom i 1977, det
første miljømerket og omfattet pr. 1. januar 1997: 3723 produkter og 79
varegrupper.
Internett:
Blaue Engel, http://www.blauer-engel.de
SILF (Sveriges innkjøps- og logistikkforbund)
SILF (Sveriges innkjøps- og logistikkforbund) har samlet alle miljømerkede produkter i en miljøkatalog. Miljøkatalogen revideres jevnlig og kan kjøpes til en lav pris.Internett:
Øvrig merking
Rättvisemärkning et handelssamarbeid som har til hensikt å øke
mulighetene for småprodusenter og deres organisasjoner å hevde seg i den
internasjonale konkurransen. Produsentene garanteres blant annet en pris
over markedsprisen på verdensbasis, noe som bidrar til å forbedre de sosiale
og økonomiske forutsetningene.
Verdens naturfonds (WWF) panda er ikke noe miljømerke, men et bevis på at bedriften har bidratt med penger til naturfondets arbeid. Fordi mange bedrifter har benyttet symbolet på sine produkter gjorde Verdens naturfond en allmenn miljøvurdering ut fra myndigheters og miljøorganisasjoners miljøkrav. Dette har imidlertid Verdens naturfond sluttet med.
Nyckelhålet er et merke laget av svenske "Livsmedelsverket" og sitter på fettfattige og fiberrike produkter.
Returpilene er ikke miljømerker, men benyttes av produsenter som arbeider med gjenvinnbare materialer. Symbolene betyr ulike ting på ulike produkter.
- Papir: varen er produsert av naturfiber
- Batteri: batteriene skal leveres inn separat, som miljøfarlig avfall
- Glass- og aluminium: emballasjen kan gjenvinnes
- Plast: som kompletteres med et nummer (1-7) forteller om hvilken type plastmateriale som det er laget av i den hensikt at det skal være enklere å gjenvinne.
Grønt Punkt-merket er registrert i en rekke land. Grønt Punkt Norge AS (tidligere Materialretur) er hovedlisensinnehaver av merket. Alle medlemmer av Grønt Punkt har rett til å bruke merket. Som medlem betaler bedriftene vederlag i henhold til faktisk forbruk av emballasje. Grønt Punkt-merket er en kvittering på betalt vederlag og viser dermed at bedriften er med på å finansiere de nasjonale innsamlings- og gjenvinningsordningene.
Under følger de ulike kildesorteringssymbolene som benyttes i Grønt
Punkt-systemet:


Forrige: Miljøledelse
