Velkommen Nyheter Avansert søk Miljøgruppen Lenker
  Du er ikke innlogget Logg inn
Du er her: Forside » Hvitevarer, byggevarer

Hvitevarer

Generelt om hvitevarer, kjøle- og varmeanlegg

Miljøproblemene forbundet med kjøleskap og frysere kommer fra elektrisitetsforbruket knyttet til driften av apparatet, fra kjemikaliene som benyttes som kuldemedium, isoleringsmaterialene og fra materialene og kjemikaliene som benyttes i produksjonen. Håndtering av kjøleskap/frysere som avfall utgjør også en miljøbelastning. Energiforbruket ved produksjon og transport står kun for noen få prosent av forbruket i forhold til under bruksfasen.

Stiftelsen Miljømerking har fastsatt kriterier for Svanemerking av kjøleskap og frysere. Det er ennå ikke utstedt noen merkelisenser.

Energiforbruk

Energieffektiviteten for kjøleskap og frysere har økt kraftig de siste årene. Sammenliknet med eldre modeller finnes det i dag kjøleskap og frysere som forbruker mindre enn halvparten så mye elektrisitet.

I dag skal alle kjøleskap og frysere være merket med energimerking i henhold til retningslinjer som er felles for EU. På etiketten skal det være angitt energiforbruk i kWh/år i henhold til en standardisert test, samt støynivå for apparatet.

Kuldemedier og isolergasser

Inntil for noen få år siden ble det utelukkende benyttet R-12 (KFK 12) som kuldemedium i kjølekretsen, og KFK 11 (R-11) i skumplastisoleringen. Siden beslutningen om avviklingen av KFK er tatt både internasjonalt og i Norge, har flere produsenter gått over til andre kjølemedier og isolergasser. Fra og med 1. januar 1995 er det ikke lov å produsere eller importere kjøleskap med KFK i Norge.

I de kjøleskap og frysere som nå finnes på markedet benyttes HFK, hydrokarboner eller ammoniakk som kjølemedier, mens HFK og hydrokarboner finnes i isoleringen (se kapittelet «KFK og andre ozonnedbrytende stoffer»). Ingen av disse stoffene påvirker ozonlaget. Hydrokarboner bør foretrekkes fordi de er energieffektive og ikke har noen påvirkning på klimaet på jorden. Kjøleskap som benytter ammoniakk som kjølemedium, tilhører i dag de minst energieffektive.

Plastdeler og andre inngående komponenter

I plastmaterialer bør det ikke inngå miljøskadelige stoffer, for eksempel tilsetningstoffer som inneholder kadmium, bly, kvikksølv, klorerte/bromerte parafiner eller bromerte flammehemmende midler av typene PBB eller PBDE.

Mer informasjon om plast finnes i kapittelet «Plast».

Bromerte flammehemmende midler kan også finnes i komponenter som for eksempel strømbrytere, reléer og sikringer.

Maling/overflatebehandling

Løsemiddelsfri teknikk bør etterspørres. Metaller bør ikke være belagt med krom eller nikkel. Lakkene bør ikke inneholde pigment eller tilsetninger basert på bly, kadmium, krom, kvikksølv eller organiske løsningsmidler.

Avfall

Kjøleskapene/fryserne bør være forberedt på at kjølemediet kan tappes ut. Plast som inngår i produktene bør merkes for å muliggjøre gjenvinning.

Støy

Luftbåret støy fra apparatet, regnet som lydeffekt, bør ikke overstige 40 dB (A) målt i henhold til ISO 8960.

Kjølemedier

Miljøproblemer innen disse bruksområdene har i store trekk dreiet seg om hvilket kjølemedium som skal benyttes. Tidligere har KFK-forbindelser som R12 og R502 (en blandning av ulike KFK-forbindelser) samt HKFK-forbindelseren R22 vært de vanligste. Alle disse har ozonnedbrytende effekt. Alternativer til de ozonnedbrytende forbindelsene er i dag ammoniak, hydrokarboner (propan) og HFK.

Kjølemedieredegjørelsen stiller krav til at kjølemedium med lavest mulige effekt på ozonlaget og klimaet på jorden, skal velges, samtidig som kjølemediemengden skal holdes så lav som mulig. Fordi HFK-forbindelser har vist drivhuseffekt, bør man alltid undersøke om det finnes andre alternativer.

Spørsmålsstillinger som kan være aktuelle ved innkjøp av nytt utstyr eller ombygging av brukt utstyr:

  • Kan kjølingen oppnås med frikjøling (med kjøling fra vann, jord eller luft)?
  • Kan en evaporativ (fordampings) prosess uten kjølemedium benyttes?
  • Finnes det mulighet å utnytte spillvarme for en absorpsjonskjøleprosess?
  • Finnes det et sentralt nett (for eksempel et fjernkjølenett) for luftkjøling i nærheten som en kan koble seg til?
  • Hvordan kan man oppnå størst mulig energieffektivitet?
  • Kan naturlige kjølemedier benyttes?
  • Kan kjølesystemets volum og areal begrenses slik at mengden av kjølemedia kan reduseres så mye som mulig.
  • Kan systemet utformes som et indirekte system (med kompressordrevne kjøleprosesser)?

Kjølemedium

I indirekte systemer kreves et kjølemedium for transport av kulde eller varme. Disse kjølemediene bør være giftfrie og lett nedbrytbare.

Konvertering

Det er besluttet at KFK og HKFK ikke skal fylles på i gamle anlegg. Dette gjelder KFK fra 1998, HKFK fra 2002. KFK skal ikke benyttes i eksisterende anlegg fra år 2000. Det bør derfor ikke finnes igjen anlegg med KFK, og det bør legges planer for å avvikle eller konvertere eventuelle HKFK-anlegg. Les mer i kapittelet «KFK og andre ozonnedbrytende stoffer».

Ved nyinstallasjoner bør man i første rekke velge løsninger der både ozon- og klimapåvirkningen er lik null. I andre rekke velges konvertering til HFK-kjølemedier. Det skal tas hensyn til energieffektiviteten.

Oppvask- og vaskemaskiner, tørketromler

Vaske- og oppvaskmaskiners miljøpåvirkning skjer først og fremst ved at de forbruker store mengder energi. Fra 1996 skal vaskemaskiner og tørketromler være utrustet med energideklarasjon i henhold til EU's bestemmelser. En oppvaskmaskin kan bruke opp til 40% mindre energi om oppvaskmaskinen er koblet til kaldtvann i stedet for varmtvann (i fjernvarmetilsluttede områder kan varmtvannstilslutning være å foretrekke). Les mer om miljømerket «ELOFF Strömsnål-symbolet» i kapittelet «Miljømerking».

Miljømerking

Det finns utarbeidet miljøkriterier for Svanemerket for både oppvaskmaskiner og vaskemaskiner. I disse kriterier stilles det blant annet krav til energiforbruket, vannforbruket og gram oppvaskmiddel pr. kuvert. Dessuten stilles det krav til støynivået og at plastdetaljene er merket for å lette gjenvinningen.

Også EU har utarbeidet kriterier for vaske- og oppvaskmaskiner.

Nyheter
Bruk av miljøkrav ved anbud for renovasjonstjenester i de videregående skole i Østfold.
Våren 2003 var Østfold fylkeskommune ute med anbud for renovasjonstjenester i videregående skole. Skolene kildesorterer avfallet og gjennom en felles avtale ønsker man å redusere renovasjonskostnadene og få til en bedre oppfølging. Det ble stilt miljøkrav til leverandør, til transporttjenestene og til behandlingen av avfallet.
07.11.2003
Seminar -innkjøp
Seminar for innkjøpere og miljøansvarlige i Østfold 17. september på Festiviteten i Sarpsborg. Mange spennende innlegg. Handels - og næringsdepartementet vil fortelle om sin nye miljøveilder som er under lansering.
01.09.2003
Miljøsamling i Skien 2-3. september
Det blir miljøsamling for innkjøpere og miljøansvarlige i nettverket miljoinnkjop.no 2. og 3. september i Skien.
29.08.2003